Nødsignaler på sjøen: hva gjør du i en nødsituasjon?

Havari, brann, noen som faller over bord — i en nødsituasjon på sjøen er det avgjørende at du sender riktig signal raskt og riktig. Norsk sjørett implementerer de internasjonale sjøveisreglene (COLREG 1972), og Regel 37 fastslår: når et fartøy er i nød og trenger hjelp, skal det bruke signalene i vedlegg IV til sjøveisreglene. Her er en praktisk gjennomgang av hva nødsignalene er, hvordan du sender MAYDAY, og hva du plikter å gjøre hvis du ser andre i nød — per 2026-reglene. Trenger du en oversikt over alle krav til båtførerprøven, kan du lese mer på Om båtførerprøven.

De offisielle nødsignalene du må kjenne til

Vedlegg IV til sjøveisreglene lister opp signalene som internasjonalt betyr «vi er i nød og trenger hjelp». Du kan bruke ett eller flere i kombinasjon.

Radiosignaler — bruk alltid dette om mulig:

• Det talte ordet «MAYDAY» på VHF-radio, kanal 16
• DSC-nødsignal (Digital Selective Calling) på kanal 70
• SOS i morsekode (... --- ...)

Pyrotekniske signaler:

• Røde fallskjermraketter (effektive dag og natt)
• Håndbluss med rødt lys
• Signalraketter med røde stjerner, avfyrt enkeltvis
• Oransj røykbombe (særlig effektiv på dagtid)

Visuelle og lydbaserte signaler:

• Begge armer utstrakt sidelengs, hevet og senket langsomt og gjentatt — den klassiske vingebevegelsen
• Kraftig smell med ca. ett minutts mellomrom (for eksempel et kanonskudd)
• Kontinuerlig lyd fra tåkesignalapparat
• Et kvadratisk flagg med en kule over eller under
• Flaggsignalet NC (N over C) fra den internasjonale signalkoden

Elektroniske nødpeilere:

• EPIRB (Emergency Position-Indicating Radio Beacon) — sender posisjonen via satellitt
• PLB (Personal Locator Beacon) — personlig variant som bæres i vesten
• AIS-SART og Radar-SART — søke- og redningstranspondere

Det er straffbart å bruke nødsignaler utenfor reelle nødsituasjoner.

Slik sender du MAYDAY på VHF kanal 16

VHF kanal 16 er den internasjonale nød- og kallkanalen. Kystradio overvåker den døgnet rundt langs hele norskekysten. I en livstruende situasjon er MAYDAY-meldingen det raskeste og mest pålitelige signalet du kan sende.

Gjør slik — steg for steg:

1. Still inn VHF-radioen på kanal 16
2. Trykk inn sendingsknappen og si langsomt og tydelig:
   • «MAYDAY MAYDAY MAYDAY»
   • «Dette er [båtens navn], [båtens navn], [båtens navn]»
   • «MAYDAY [båtens navn]»
   • «Min posisjon er [GPS-koordinater eller avstand og retning fra kjent punkt]»
   • «[Beskriv situasjonen: synker, brann, person over bord]»
   • «Jeg trenger assistanse»
   • «Om bord er [antall personer]»
   • «Kanal 16, over»
3. Slipp knappen og lytt

Posisjonen er det viktigste enkeltpunktet i hele meldingen — si den tydelig og gjenta gjerne.

DSC — det digitale nødsignalet

De fleste moderne VHF-radioer har en rød, tildekket nødknapp merket DISTRESS. Holder du den inne i tre sekunder, sendes et digitalt nødsignal på kanal 70 til Kystradio og nærliggende fartøy — uten at du trenger å si ett ord. Er radioens GPS-mottaker koblet til, følger posisjonen med automatisk. Etter DSC-signalet bør du følge opp med en MAYDAY-melding på kanal 16 for å forklare situasjonen.

Tre alvorlighetsnivåer: MAYDAY, PAN-PAN og SÉCURITÉ

Ikke alle nødsituasjoner er like kritiske. Kjenner du de tre nivåene, kan du kommunisere presist med Kystradio og andre fartøy:

• MAYDAY — Livstruende fare, øyeblikkelig hjelp nødvendig. Eksempler: båten synker, brann om bord, bevisstløs person, mann over bord uten mulighet til å redde dem opp.
• PAN-PAN — Alvorlig men ikke umiddelbart livstruende. Eksempler: motorhavari langt fra land i dårlig vær, syk person om bord som trenger medisinsk veiledning.
• SÉCURITÉ — Navigasjonssikkerhetsinformasjon til andre fartøy. Eksempler: du har oppdaget gjenstander i leia, is eller en skjult fare.

For båtførerprøven er alle tre relevante, men MAYDAY er det viktigste å beherske — det er et av kjernetemaene i emne 4.

Pyrotekniske signaler: husk utløpsdatoen

Raketter og røykbomber er svært synlige og effektive — men bare om de virker den dagen du virkelig trenger dem. Sjekk utløpsdatoen regelmessig; pyroteknisk sikkerhetsutstyr har begrenset holdbarhet, typisk tre til fire år fra produksjonsdato. Utgåtte bluss og raketter gir ingen garanti for antennelse.

Avfyr røde fallskjermraketter i intervaller, og spar gjerne noen til redningsstyrkene er i nærheten slik at de kan lokalisere deg nøyaktig. Hold røykbomben på le side av båten — røyken må ikke skjule deg selv. Om natten er røde bluss mest effektive; på dagtid er oransj røyk det som synes best på avstand.

Hva gjør du hvis du ser et nødsignal?

Sjøveisreglene og alminnelig sjømannsplikt fastslår at alle fartøy plikter å yte hjelp til nødstedte — forutsatt at dette kan gjøres uten fare for eget fartøy og mannskap.

Slik bør du handle:

1. Bekreft at du har oppfattet signalet — svar på VHF kanal 16 om mulig
2. Varsle Kystradio på kanal 16 eller ring 120 fra mobil
3. Er du usikker på om originalsignalet nådde frem, send en MAYDAY-relay: «MAYDAY RELAY MAYDAY RELAY MAYDAY RELAY — dette er [ditt fartøynavn] — videresender nødsignal fra [navn/posisjon til den nødstedte]»
4. Naviger mot den nødstedte med forsiktig fart ved ankomst
5. Hold kanal 16 åpen gjennom hele aksjonen

Å unnlate å yte hjelp du kan gi uten risiko for deg selv er straffbart etter norsk lov.

Nødtelefoner du bør kjenne til

Har du ikke VHF-radio, eller er du utenfor rekkevidde, er disse numrene til å ha klare:

• 120 — Kystradio (maritim nød, fra mobil)
• 112 — Politi og søk og redning
• 113 — Medisinsk nødhjelp (AMK)
• 915 02016 — Redningsselskapet

Mobildekning er ikke garantert langs norskekysten, særlig i ytre farvann og skjærgård. VHF-radio er alltid sikrere som primær nødkanal. Du finner flere svar om sikkerhet og utstyr i vår FAQ.

FAQ — vanlige spørsmål om nødsignaler

Er det lov å trene på MAYDAY-prosedyren?

Nei — det er ulovlig å sende MAYDAY uten at det foreligger en reell nødsituasjon. Vil du lære deg prosedyren skikkelig, bør du ta et VHF/SRC-kurs der du øver i kontrollerte omgivelser med instruktør til stede.

Hva er EPIRB, og trenger jeg en?

EPIRB er en satellittbasert nødpeilerbøye som aktiveres automatisk (eller manuelt) og sender posisjonen din til redningssentraler. Den er ikke lovpålagt på norske fritidsbåter per 2026, men anbefales sterkt for turer i åpent farvann. En PLB fyller samme funksjon og kan bæres i redningsvesten.

Hva betyr «vedlegg IV» og «Regel 37»?

Sjøveisreglene (FOR-1975-12-01-5), gjeldende norsk rett, gjelder for alle fartøy i norske farvann. Regel 37 bestemmer at nødstedte fartøy skal bruke signalene beskrevet i vedlegg IV — det er her den fullstendige listen over anerkjente nødsignaler finnes. Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndigheten; lovteksten finnes på lovdata.no.

Nødsituasjoner og nødsignaler er sentrale temaer i emne 4 på båtførerprøven — det emnet med den strengeste beståttgrensen. Øver du regelmessig øker du sjansen for å bestå betraktelig. På Båtfører kan du trene gratis på tre oppgaver per emne og ta en gratis prøveeksamen på ti spørsmål. Start gratis øving på Båtfører og se hvor du faktisk står.